
Den lille, snille, nydelige tassen har begynnte å løfte på foten for en måned siden og testosteronet bobbler i han. Andre hunder må holde god avstand for at Billy Boy ikke skal hive seg rundt og stupe ut i båndet med busten reist fra nakke til hale. Hjemme er det Mio som får gjennomgå. Gang på gang har Billy gått på Mio, men heldigvis snur Mio seg bare vekk. Når stressnivået av en eller annen grunn går opp, blir terskelen for å utagere veldig lav. Plutselig blir allt hans. Ball, mat, vegg, gresstuster, bur, bilen og meg.
Så nå er det bestemt. Minstemann kastreres på fredag.
Heldigvis er jeg i et hundemiljø med meget erfarene folk og jeg får gode råd. Jeg er ikke lenger i tvil. Selv om ikke allt løses ved kastrering, vil forhåpentligvis aggresjonen/utfallene minske i styrke og lengde og både Billy, Mio og jeg vil få det bedre.

Mye går også bra. Billy Boy og jeg bestod eksamen på Canis sitt klikkertrenerkurs. Billy Boy viste fram frivilige adferder forran 10-12 mennesker og lot seg ikke forstyrre av det. Yeeeh, nå håper vi på å komme inn på modul 2, klikkerinstruktør.
I forrige uke begynnte vi på Thomas og Fanny (Klickerklok) sin trenerutdannelse. Sååå bra!! Hjemmeleksen er ti nye triks, markering og diskriminering av et objekt og "burleken". Hundene skal rett og slett elske buret sitt. Målet er at de skal ligge med burdøren åpen, med alle tenkelige forstyrrelser på yttersiden, og bare komme ut på "fri" signal. Vi har med andre ord nok å jobbe med. Stakkars Billy må jo ta det med ro i 10 dager etter kastreringen, så da får vi trene på noen enkle triks på stuegulvet.